Tips

Verdt å vite om varme!

Her forteller vi litt om de forskjellige oppvarmingsmetodene ved fyring.





Konveksjon
Konveksjonsvarme får vi når luften omkring ovnen blir varm, utvider seg og stiger opp. Dersom ovnen har konveksjonskammer (plater på siden med åpninger oppe og nede) vil luften mellom ovnen og platene bli varmet opp fortere. Den oppvarmede luften vil stige og bringe varmen rundt i rommet.

Strålevarme
Stråling er varmeavgivelse som usynlig lys. Disse strålene går gjennom luft, inntil de treffer et materiale som absorberer strålene. Dette materialet vil da bli varmere. Denne formen for varme er fin der man ønsker rask og direkte varme fra ildstedet. Ved plassering av møbler og annet innbo bør man tenke på at det kan bli svært varmt nær ildstedet. Frittstående skjermbrett kan brukes for å stoppe varmestrålene i bestemte retninger.

Kombinasjon av strålevarme og konveksjon
De aller fleste ildsteder er en kombinasjon av strålings- og konveksjonsprodukt. På forsiden av produkter med glassdør vil bålet stråle gjennom glasset.
På baksiden er det vanligvis montert konveksjonsplater for å beskytte veggen. Det er oftest konstruksjonen på sideveggene på produktet som avgjør om det betegnes som en strålings- eller en konveksjonsovn. I virkeligheten er nesten alle produkter en kombinasjon.

Lagring av varme
Alle materialer som varmes opp av forbrenningen vil gi varmen tilbake når forbrenningen avtar og slokner. Selv om det er variasjon i materialenes evne til å oppta varmen, er det i hovedsak hvor mange kilogram materiale og hvor varm denne blir, som bestemmer hvor mye varme som blir lagret. Plateovner er ofte lettere enn støpejernsovner, derfor sies det at plateovner blir raskt varme, og raskt kalde. Likeledes vil en tyngre støpejernsovn ta litt lenger tid på å bli varm og holde seg varm lengre etter at man har sluttet å fyre. Magasinovner slik som ”Kakkelovner” og klebersteinsovner veier ofte mange hundre kilo. Slike ovner vil måtte fyres en god stund før varmen begynner å avgis. Til gjengjeld vil man få en mye jevnere varme som fortsetter å avgis lenge etter man har sluttet å fyre.

Utskrift E-post